Studentjobben
Vårsemesterets første uke er snart over, og vi har kommet oss gjennom en innføring av «digital markedsførings» valgfaget og hva vi har i vente utover våren. Gjennom det kommende semesteret deles faget opp i fire hovedtemaer, denne uken fikk vi en innføring i temaene «digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker». Gjennom denne ukens forelesninger har vi fått høre og lært mye spennende av foreleser Arne Krokan og Marianne Hagelia, likevel var det et tema som utpekte seg mest for min del.
Teorien om hvordan vi mennesker vil forholde oss til arbeidskraft og hvordan arbeidslivet vil se ut etterhvert som digitalisering blir mer og mer reelt er ikke bare interessant men også nyttig å ha en forståelse for.
Kunstig intelligens kan være så mangt, kunstig inteligens åpner dører og muligheter som ikke hadde kunnet blitt realisert dersom det ikke eksisterte. Likevel kan det være etiske spørsmål som er knyttet til kunstig intelligens og vi må ha en forståelse for konsepter for å kunne se utviklingen og for å kunne stille kritiske spørsmål til utviklingen.
Som student i Oslo føler jeg – som mange andre, at det er nødvendig å ha en deltidsjobb ved siden av studiene. Jeg vet at dagligvarebutikkene blant annet ansetter mange studenter og slik gir dem deres første jobb. Men etterhvert som selvbetjeningsdisken er blitt mer vanlig blant de forskjellig dagligvarekjedene har dette medført at butikkene ikke ser seg nødt til å ha en like høy arbeidskraft i form av studenter, som de tidligere ville hatt. Bedrifter som Normal, Flying Tiger Copenhagen og Lagerhouse har i ettertid slengt seg på den digitale trenden og installert selvbetjeningskasser i sine butikker de også. Dette fører til at flere og flere bedrifter ikke er nødt til å ha så mange ansatte i sine butikker som tidligere.
Selvbetjeningskassene og andre digitaliseringsløsninger påvirker ikke bare studentenes deltidsstillinger, men også hvordan bedrifter, organisasjoner og arbeidslivet fungerer. Verden vil alltid fortsette å utvikle seg og vi er nødt til å utvikle oss med om vi vil lykkes som samfunn, organisasjon eller ansatt. Slik som i den industrielle revolusjonen var mennesker nødt til å utvikle seg med tiden etterhvert som fabrikker og maskinkraft tok over menneskes arbeidskraft.
Jeg skal ikke påstå at selvbetjeningskassen på din nærbutikk kan sammenlignes med den første industrielle revolusjonen, men likevel er det en del av en eksisterende påvirkning av arbeidsvirksomheten.
Dette fører til at blant annet studenter har større vanskeligheter med å få seg den dyrebare erfaringen av sin første jobbstilling. Likevel bringer digitalisering frem mange gode nye muligheter. Nå som vi er midt i en pandemi som har gjort det umulig å leve som normalt kan vi ikke være noe annet en takknemlig for digitaliseringen.
At vi kan støtte våre lokale (eller bare favoritt) restauranter i en pandemi som gjør at vi ikke kan dra til restaurantene er mye takket være digitalisering. Med apper som kobler sammen en leveringstjeneste til restaurantene og forbrukerne kan restauranter som ikke tidligere har tilbudt om hjemme-levering nå gjøre det.
Om jeg kan runde det tilbake til studenter kunne heller ikke semestrene vi har hatt i denne pandemien fungert dersom vi ikke hadde kommet så langt i verden med digitaliseringen. At vi nå kan komme gjennom et helt semester (eller to) med forelesninger kun gjennom en skjerm skyldes en stor takk til digitaliseringen. Også i arbeidslivet har pandemien utfordret hvordan vi er vandt til å utføre arbeidsoppgavene våre. Men gjennom pandemien har vi vært nødt til å utvikle en alternativ måte å gjøre ting på. Om vi forestiller oss et liv uten alle de digitale mulighetene vi har i dag ville denne pandemien vært veldig annerledes og mye mer kritisk en den er med hjelp av digitalisering. Det samme kan gjelde for blant annet dagligvarene som bruker selvbetjeningsløsningen i sine butikker, da folk flest prøver så godt de kan å minske menneskelig kontakt så mye som mulig. Det kan derfor medføre at flere er villige til å gå en tur på butikken da de kan føle seg trygge på at smittesjansen er lav og kjøpsprosessen går fort.
Så for å konkludere er digitalisering et veldig komplisert og mangesidig tema som jeg er veldig spent på å lære mer om. Det kan være positive og negative sider ved digitalisering og kunstig intelligens, og det kan være viktig å ha et godt perspektiv på hva digitalisering og kunstig intelligens er, slik at man kan føle med på den raske utviklingen av konseptet. I tillegg til at det er etiske spørsmål og som er koblet til konseptene som vi bør ta stilling til og ha kjennskap til etterhvert som konseptet utvikler seg.
-Amalie
Kilde:
Zoom forelesninger av Arne Krokan i valgfaget “digital markedsføring” ved Høyskolen Kristiania
Lignende aktuelle saker:
- Kunstig intelligens: smart eller skremmende? https://www.aftenposten.no/viten/i/AnoWr/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende
- Kunstig intelligens: frelsende eller fatalt? https://forskning.no/data/kunstig-intelligens-frelsende-eller-fatalt/1251311
Pingback: Hva er kunstig intelligens? – Amalie Bugsett
Pingback: Hva er kunstig intelligens? | DIG2100 (2103)
Dette er et godt skrevet innlegg med mye refleksjon. Bra jobba, Amalie! Du trekke frem mye interessant, og forklarer på en forståelig måte. Dette må du fortsette med 🙂
Jeg vil likevel gi deg noen tips og utfordringer til videre blogging, som kan løfte nivået enda mer:
1. Som leser skulle jeg gjerne sett at temaet for innlegget ditt blir tydeliggjort i tittelen. Med tanke på at du skriver en fin innledning, vil tittelen også være med på å vekke interesse og gi en forståelse av hva en kan vente seg å lese. For når jeg leser tittelen din, så synes jeg den er noe forvirrende med tanke på hva du egentlig snakker om, og det er derfor viktig at tittel og innhold samsvarer.
2. Underoverskrifter vil gi bedre struktur, det gir leseren et overblikk over hva innlegget faktisk handler om. Her kunne du eksempelvis strukturert innlegget med å bruke underoverskrifter for ulike temaer, så man lettere får en forståelse av hva du skal ta for deg underveis.
3. Bilder vil gjøre mye med leseropplevelsen, og er i tillegg med på å dele opp og strukturere innlegget ditt. Husk bare at det er viktig å kilde når du bruker bilder som ikke er dine egne, helst i liten tekst rett under, gjerne med beskrivelse dersom det er relevant. Tenk også over at man ikke kan hente bilder fra hvor som helst på nett, men at det finnes sider du finner bilder som er gratis å bruke (feks. Unsplash). Dersom du ønsker å finne ut mer om dette, kan du lese om åndsverkloven og bruken av bilder fra nett. Men en enkel huskeregel er å bruke gratistjenester som Unsplash, og alltid kreditere fotograf av ren høflighet.
4. Kilder er, som i alle andre faglige tekster, veldig viktig. Når du skriver et såpass faglig innlegg som du har gjort her, er det desto viktigere å oppgi hvilke kilder du har brukt. Det er fint at du har tatt utgangspunkt i Arnes forelesning, men det er også greit å merke seg at det alltid vil være best å bruke primærkilder, som du eventuelt kan linke til i innlegget ditt. Skriver du et sitat, eller kommer med en veldig bastant påstand, så bør det kildes i løpende tekst. Utenom dette er det viktigst at alle kilder samles i en oppsummerende liste i slutten av innlegget, slik du har gjort her. Det å låne andres kunnskap eller verker er greit så lenge man krediterer de for det. Men når du viser til kilder vil du også understreke at det du sier faktisk er sant, som vil være med på å øke din troverdighet.
Bra jobba! Gleder meg til å følge bloggen din videre 🙂