Markedsføring og reklame med bruk av kunstig intelligens

Kunstig intelligens gjør det lettere for blant annet markedsførere å kartlegge handlingsmønstrene til kundene sine og se hva de vektlegger ved et potensielt kjøp. Gjennom algoritmer og innsamling av statistikk vil den kunstige intelligensen være i stand til å forutse hva som vil selge best, hvor og når. Dette kan bety at produkter som promoteres ved et salg kan være forskjellig fra by til by og land til land.

Foto: https://unsplash.com/@thephdgamer

Xbox: hovedprodukt eller biprodukt?

Et eksempel på dette kan være salg av Xbox i forskjellige geografiske markeder, ved å se på data gjennom tidligere salg kan den kunstige intelligensen kartlegge om det er spillet eller Xboxsen som gjorde salget. Ved å finne ut av dette kan man markedsføre forskjellig ut ifra målgruppens ønsker, så om Xboxen er det avgjørende ved salget vil pakkeprisen for dette markedet selge «Xbox pluss spill». I andre markeder hvor man ser det er spillene som vektlegges mest, vil markedskampanjen for den samme pakken være «Spill pluss Xbox», med fokus på det populære spillet i det gjeldene markedet. Det er takket være kunstig intelligens at vi i dag har muligheten til å få såpass høy kundeinnsikt at det er mulig å kartlegge markedsmotivasjonen ved et slikt kjøp.

Markedsføring og kunstig intelligens

Dette er også et godt tegn på at de sosiale konsekvensene ved bruk av kunstig intelligens ved markedsføring er betydelige. Algoritmer og tilpasset reklamering er ikke et ukjent konsept, men at dette skjer i så grad kan likevel overraske. Som nevnt i innlegget mitt om hva er kunstig intelligens? har også Apple tilgang til å se følelsene våre når vi åpner mobilen ved ansiktsgjenkjenning. Markedsføringen kan slik spisses så godt inn, at man ved hjelp av kunstig intelligens kan få tilgang til handlingsmønsteret og interessen din ved nær enhver sinnsstemning.

Der vi tidligere var avhengig av fokusgrupper og spørreskjema kan kunstig intelligens få en mer realistisk statistikk over handlingsmønsteret vårt og hva vi vektlegger.  Ved menneskeskapte undersøkelser er det ikke nødvendigvis kjøper slik som vi gir utrykk for ved et intervju, fokusgruppe eller en spørreundersøkelse. Det vil si at vi kan få tilgang til en mer nøyaktig metode å få den kunnskapen vi trenger for å tilpasse markedsføringen og reklamen i markedet.

Foto: https://unsplash.com/@rolcye

Nokias kundeinnsikt

Da Nokia spurte kundene sine om de ville ha smarttelefoner svarte kundene nei. Dette resulterte i at kundene valgte andre smarttelefonselskaper da de skapte smarttelefoner. Nokia valgte å høre på kundene, de sa nei. Dette er et klart eksempel på at kundene ikke alltid vet hva de vil ha. Derfor kan vi ikke stole 100% på kundeinnsikt gjennom menneskelige prosesser, da svarene ikke alltid samsvarer med handlingene. Kunstig intelligens kan være i stand til å forutse handlingsmønsteret fremover dersom de har tilgang til nok informasjon.

Det kan være en stor hjelp for selskaper å ha denne teknologien på sin side når de utvikler produkter eller tjenester. Om ikke vil man måtte ta imot den kundeinnsikten man får med en klype salt, da ikke alle kjøper sånn som de utgjør seg for i praksis. 

Ekstern kompetanse

Eksterne kompetansebedrifter og IT selskaper/konsulenter som Microsoft kan ofte engasjeres for å gi en høyere kundeinnsikt til markedsføring gjennom kunstig intelligens. På denne måten vil man kunne få tilgangen til en bedre statistikk basert på kunstig intelligens ved å ansette eksternt for nettopp dette. Det er også med på å bekrefte den fremtidige hypotesen om at flere vil være selvstendige næringsdrivende istedenfor fast ansatte. Ved å ansettes som en ekstern rådgiver innenfor ett tema gir man bedriftene muligheten til å få en høyere kompetanse for temaet uten at de skal se seg nødt til å bygge opp denne kompetansen i selskapet.

Dette vil også kunne påvirke andre selskaper og tvinge disse til videre utvikling dersom de vil overleve i markedet. Samfunnet vårt har aldri utviklet seg så raskt som det gjør nå, og ser ikke ut til å stoppe opp med det første, derfor er markedsføringsyrket nødt til å utvikle seg etterhvert som den kunstige intelligensen blir bedre og bedre.

Foto: https://unsplash.com/@franki

Markedsføringsveksten

Etterhvert som digitalisering ble mer vanlig og folk flest fikk en variant av nettprofil, endret også måten vi reklamerer på. Ved digital markedsføring får en også tilgangen til mer informasjon og statistikk enn ved ikke digital markedsføring. Vi kan nå få tilgang på data om hvor lenge noen ser på en annonse, hvor mange som klikker seg inn, en nøyaktig segmentert målgruppe og mye mer. Gjennom kunstig intelligens kan markedsførere samle den enorme kunnskapen vi kan få gjennom digitale plattformer og videreføre dette til statistikk og gi klare svar på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. For å lykkes og få det beste resultatet i en markedskampanje lønner det seg alltid å ha så høy kundeinnsikt som mulig, ved kunstig intelligens kan man lettere få det.

Så for å potensielt unngå å falle i samme fella som Nokia kan det lønne seg å ikke kun få kundeinnsikten sin fra spørreundersøkelser og lignende, men også samle statistikk som kan bearbeides ved hjelp av kunstig intelligens for å få best utgangpunkt markedsføring og reklame.

– Amalie Bugsett

Kilder:

You Might Also Like

One Comment

  1. Nina Magnussen

    Dette var et veldig spennende innlegg å lese, Amalie! Du har tatt for deg kunstig intelligens og satt det i et interessant perspektiv. Dette er gøy å lese 🙂

    Det er helt supert med bruk av bilder og underoverskrifter som samsvarer med det du skal prate om. Du kan gjerne være enda mer konsekvent med å innlede innlegget og si at “i dette innlegget vil du lære mer om” etc. Mange måter å gjøre dette på, men jo tydeligere du er, desto bedre er det!

    Det er også helt supert at du kilder til bildene dine, og at du har vært nøye på hvor de er hentet fra! Tips til neste gang er å linke til Unsplash i hyperlink.

    Du kan også være mer konsekvent på å henvise mer til kilder i løpende tekst. Dette er det supert om du gjør med hyperlink, som du har gjort når du refererer til ditt forrige blogginnlegg. Det kan kanskje være vanskelig å se hvor man bør referere i løpende tekst og ikke, men som leser kan det være vanskelig å forstå hva som er hentet fra hvor, og når du refererer til noe som ikke er ditt eget. Noen tips her: innledningen din, hvor du kommer med en forklaring, uten å understreke kilde. Hvis du legger ved en kilde her, vil det du sier oppleves som mer troverdig. “Da Nokia spurte kundene sine”, her kunne du også lenket til kilden 🙂

    Det er veldig gøy å følge bloggen din, og jeg gleder meg til å lese videre!

Leave a Reply

Back to top