Nyhetsbildet med Filterbobler
Internett tar stadig mer plass i hverdagen vår og etter hvert har det utviklet seg et større problem rundt filterbobler og ekkokamre. Dette temaet ble aktualisert under gjesteforelesningen til Stig Martin Fiskå i starten av denne uken. Han kom inn på at det kunne være oppklarende å skru av personalisering på plattformer som instagram eller facebook, nettopp for å få ett innblikk i hvordan plattformene vil se ut uten personlig annonsering. Dette synes jeg er en spennende tanke og vil i dette innlegget drøfte de politiske- samt markedsføringskonsekvensene som oppstår gjennom filterbobler videre.
Hva er filterbobler og ekkokamre?
Begrepet Filterbobler ble først introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011. SNL beskriver filterbobler slik: Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper.
Enklere forklart er filterbobler algoritmene på nettsteder som tilpasser seg din egen personlighet, bekrefter og forsterker de meningene du allerede har. Dette har en påvirkning på hvordan mennesker forholder seg til verden og nyhetsbildet i ulik grad. Det påvirke på hvilken informasjon man ønsker å gi dersom man har kontroll over disse filterbolbene.
Presidentvalget i USA
Et eksempel på dette er presidentvalget som nylig har foregått i USA. Gjennom det nokså ferske trøblete valget var det mange sterke meninger og mistillit til det endelige resultatet blant Trump velgerne, her kan (blant annet) filterbobler ha en skyld i den enorme protesten til presidentvalget. Fordi velgeren kun får med seg støtten til tidligere president Trump på samtlige digitale plattformer blir de også satt i en filterboble der dette er hele virkeligheten. De får dermed opplevelsen av at valget er stjålet, da denne typen «nyheter» og informasjon blir repetert i deres nyhetsstrømmer på de ulike nettsidene.
For selv om Biden vant valget er dette vanskelig for Trump støttere å forstå dette når det de ser i sin «boble» hovedsakelig er fra andre Trump tilhengere.
Politikk
Konsekvensene av presidentvalget i USA er bekreftelse på at filterbobler kan skape store problemer i et samfunn. Boblene legger til rette for konspirasjonsteorier og ytterliggående holdninger i samfunnet. Når du kun får informasjon som bekrefter og forsterker dine egne synspunkt vil tankegangen bli mindre rasjonell og mer ensidig. I land med diktatur der nyhetene folket får er begrenset og ofte regulert av myndighetene, utgjør de en stor del av hva som skaper virkelighetsoppfatningen til folket. Nå skal jeg ikke sammenligne filterbobler med diktatur, men å begrense hvilke meninger og nyheter som kommer frem utgjør en begrensning av virkelighetsoppfatningen til et menneske. Det kan bli vanskeligere for en person som kun har fått servert ensidig informasjon i sin boble å være et kritisk tenkende menneske. Å ha politiske meninger og omgås med liketenkende individer er ikke et nytt fenomen, men ved hjelp av digitalisering og filterboblene kan vi i mye større grad velge ut hvilken informasjon vi ser og hvilken vi ikke ser, uten å være nødt til å bla igjennom en fysisk avis eller se en hel nyhetssending.
Markedsføring og digitale tjenester
Digitale plattformer som Instagram er bygd opp basert på hva du selv ønsker å se, samt reklame og en utforsk side som består av hva plattformen tror du vil se. Gjennom Googles sertifiseringskurset «fundamenals of digital marketing» lærte jeg blant annet at tjenester som kjøper annonseplass på Google kun betaler for klikkene på annonsen og ikke hver gang annonsen dukker opp. Dette vil si at det er gunstig for både plattformen annonsen oppstår på og eieren av annonsen av denne kun blir vist til et passende publikum. I dette tilfellet vil det være individer som skriver inn gjeldene nøkkelord i søketjenesten Google. Men i andre tilfeller som ved Facebook og Instagram går dette ut på algoritmer og tidligere interesse og klikk. Dette gjør at vi får de annonsene som er passer oss og på den måten blir satt i en boble.
Personaliserte nettaviser
Men det gjelder ikke bare informasjon og annonser på plattformer som Instagram, Facebook eller Google. Det er heller ikke noen hemmelighet algoritmer og klikk også preger nettaviser. Vi har enkel tilgang til informasjon og nyheter fra mange flere kilder nå, en før internett ble et globalt fenomen. En konsekvens av dette er at nettaviser må kjempe hardere for å forbli aktuelle og holde seg levende. Helt siden jeg valgte valgfaget journalistikk på videregående skole har jeg blitt fortalt at dette er et utdøende yrke, så hva gjør man når man allerede jobber i et dødt yrke? Jo man skriver det folk vil lese.
Ved at også nettaviser har blitt personalisert basert på klikk og lesertall, utgjør for å sette det på spissen, nyhetene vi får servert og hvilke vi ikke ser et resultat av våre egne tidligere søk og klikk. Når vi nå klikker oss inn i en nettavis får vi et nyhetsbilde som passer våre interesser og holdninger, og slipper helt unna det vi ikke har like stor interesse for. Forfatteren Eli Pariser hevder at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av at vi blir fanget i en filterboble, og slik ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden ifølge SNL. Han går videre til å si: Ved å utelukkende motta informasjon som bekrefter det man allerede vet, eller aldri møte motforestillinger eller korrektiv til sine tanker og argumenter, kan man miste evnen til å utvikle ny innsikt og nye holdninger. På sikt kan dette føre til en utvikling som vi tror vi ønsker, men som vi ikke ser konsekvensen av i dag. Analyse, refleksjon og konsekvenstenkning er nødvendig når man tar store valg. I ekkokamre og filterbobler er ikke dette i fokus, der sitter man på løsninger og forfekter og repeterer boblens meninger. Dette mener jeg vi med et aktivt digitalt liv burde ha kjennskap og kunnskap om, slik at vi ikke forsvinner i den personaliserte boblen vår. Slik som gjesteforeleseren Stig Martin Fiskå sa, det kan være nyttig å prøve å skru av personalisering på de digitale plattformene vi er en del av for å få et innblikk i hvordan verden utfor din egen boble ser ut. Dette kan også gjelde nettaviser ved skru på privat nettlesing-modus eller lignende og se hvordan nyhetsbildet da ser ut.
Kilder:
- forelesning av Arne Krokan og gjesteforeleser Stig Martin Fiskå i digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania
- Sertifiseringskurset til google: fundamentales of marketing
- https://snl.no/filterboble
Always i had a great experience when I’ve reading articles on your site.
The year 2020 was very difficult for us. What’s next? I see that the year 2020 is following us in 2021, for the moment.
Pingback: Sosiale medier og angrepet på den Amerikanske kongressen – Amalie D. Bugsett