Framtiden i blokkjeder

Framtiden i blokkjeder

Blokkjeder er en mye omtalt teknologi, eller et rammeverktøy best kjent for rollen den spiller i bitcoins. Men det benyttes også til blant annet kontrakter og smartforsikring. Bitcoins var starten på blokkjedeteknologien som nå er så mye mer. Det er mye fascinasjon og engasjement rundt fenomenet, men det er også usikkerhet og frykt. Blokkjeder er langt fra skremmende for forbrukere, men kan derimot bli en stor hjelp og ressurs i vår fremtid. Blokkjeder (eller blockchain) er teknologien som vil påvirke de «neste tiårene» i størst grad ifølge Don TapscottsTED talk. Dette er han ikke alene om å mene. Jeg vil i dette innlegget drøfte hva blokkjeder er, men først hva er bitcoin?

10 and one 10 us dollar bill
Foto: Jason Leing

Bitcoin

Bitcoin var som sagt starten på blokkjeder. Man kjøper enkelt bitcoins, og alle transaksjoner logges, ethvert kjøp, eierskap og salg logges. Transaksjonene blir kryptert, som blant annet betyr at man ikke identifiseres. Denne loggen av transaksjoner danner det vi kaller en blokkjede. Dette vil si at man kan holde seg privat, men man får fordelen av en sikkerhet ved at det er umulig å lure seg unna en avtale. Alle som har en interesse for blokkjeden har tilgang til den og vil også få beskjed dersom det skjer en transaksjon. Så ved bitcoin blir det umulig å svindle ved å ikke gi fra seg bitcoins ved en transaksjon eller duplisere kryptovalutaen. Bitcoin er altså en kryptovaluta og blokkjeden er en bank-løs transaksjonstjeneste for kryptovaluta og andre verdier på en sikker måte.

photo of outer space
Foto: NASA

Blokkjeder

Som sagt er det blokkjedeteknologien som holder bitcoinsene sikre i den krypterte loggen. Blokkjeder kan enkelt forklares som en slags notatblokk, i notatblokken blir det notert ned hver gang en transaksjon skjer, for deretter å bli kryptert. Notatblokken er tilgjengelig for alle og man får beskjed om transaksjoner gjennom en digital lommebok (wallet), men man kan ikke justere på noe som allerede er loggført. Dette gjør at transaksjonene vil holde seg sikre i blokkjeden.. Så om du gjør et salg – hvor som helst i verden, slipper du en mellommann (eks. bank) og kan være trygg på at valutaen er lik og dine verdier er sikre i loggen. Om du for eksempel skal kjøpe en konsertbillett over Finn vil du være sikker på at billetten ikke er solgt til flere og at du sitter igjen med den ekte billetten dersom dette blir gjort med blokkjeder, fordi det ikke går an å jukse til seg en verdi etter at en avtale er gjort.

For en visuell forklaring på blokkjeder se denne:

Hentet fra youtube

Tredjeparter

Vårt moderne samfunn er avhengig av banker, organisasjoner og statlige midler for å kunne forholde oss til pengebruk på den måten vi gjør i dag, med dette mener jeg alt kjøp, salg og verdibytte, utover kontant fra hånd til hånd. Dersom du skal overføre norske kroner til euro og sende det til noen må dette først gå gjennom banken, dette kan ta litt tid og banken vil også få en fortjeneste av dette verdibytte. Ved å bruke kryptovaluta kan man droppe tredjeparten som i dette tilfelle er banken og overføre valutaen direkte til den det skulle gjelde uten at det ekstra tillegget og kostnaden en tredjepart medfører. På den måten vil heller ingen mellommann eller tredjepart få en fortjeneste av et salg mellom to individuelle parter og dere vil ha full kontroll over hva avtalen innebærer og at verdiene er sikre.

Økonomisk gevinst

Mennesker som lever i samfunn med usikkerhet til myndighetene eller organisasjoner kan unngå å bruke disse som mellommenn og gjennomføre transaksjoner og beskytte verdiene sine gjennom denne teknologien. Dette gjør at enhver får mer makt over egne verdier og kan redusere banker og organisasjoner som er maktholdere i samfunnet. En sideeffekt av dette vil da også være at det blir mindre statlig kontroll over verdier osv.  Men tredjeparten vil ikke profittere på deg når du flytter på verdier, på den måten vil blokkjeder kunne endre verdensøkonomien.

Usikkerheten

Ved å benytte tredjeparter som banker og plattformtjenester får vi lite innsikt i hva som skjer i transaksjonen. Vi får begrenset informasjon og er nødt til å ha tillit til tjenestene. slik som jeg nevnte i innlegget mitt om plattformtjenester er et av kravene for at forbrukere tar disse i bruk, at man har tillit til den aktuelle plattformen. Ved å bruke blokkjeder fjerner man tillits bekymringen rundt en transaksjon, og det er ingen tredjepart eller «plattform» som tjener på transaksjonen. Bettina Warburg sammenlignet teknologien med wikipedia i sin TED talk. Med dette mente hun at alle kunne være med på å videreutvikle teknologien, men det ville forbli en sannhet og med blokkjedene vil denne sannheten være trygg.

Kunst og blokkjeder

Blokkjeder er kryptert så det er umulig å svindle informasjon eller verdi fra blokkjedene uten å inngå en avtale. Don Tapscott fortalte i sin TED talk om en artist som la musikken sin på en blokkjede, med forskjellige avtaler for forbrukere som skulle lytte til musikken og de som ønsket å benytte den i film og annen næring.  På denne måten holder artisten kontroll på sin egen musikk uten å måtte gi fra seg kontrollen til en tredjepart. Dette kan brukes for forfattere, kunstnere og mange flere for å ha en høyere kontroll over sin egen kunst.

selective focus photo of Bitcoin near monitor
Foto: André François McKenzie

Oppsummering

Flere organisasjoner tar i bruk blokkjedeteknologien innad i sin bedrif,t for å selv ha en høyere sikkerhet og kontroll på sine verdier. Blokkejeder vil trolig spille en større rolle i fremtiden hva gjelder hvordan vi forholder oss til ulike transaksjoner. Dersom bruk av blokkjeder blir utbredt og benyttes til det beste for individer vil de kunne redusere behovet for mellommenn og på den måten kostnaden for den enkelte. Denne teknologien kan da forventes å påvirk hvordan vi forholder oss til banker, organisasjoner og myndighetene.  Dette vil muliggjøre en større sikkerhet i ulike transaksjon blant individer, men likevel gi en mindre helhetlig kontroll til myndighetene og offentlige instanser.

Kilder:

You Might Also Like

Leave a Reply

Back to top