Bærekraftig mote

Bærekraftig mote har heldigvis blitt et mer og mer populært fenomen. Ved å google uttrykket dukker det opp nesten en og en halv million treff med dette som tema. Alt fra mediehus til klesmerker til influencere omtaler tematikken rundt bærekraftig mote og viktigheten av dette. Men hvorfor er det så viktig?

Jeg vil tørre å påstå at det er allmenn kjent nå hvor miljøskadd verden er blitt av klesproduksjonen. Ikke nok med det, men gjennom blant annet tv produksjonen «sweatshop» fikk vi gjennom tre norske ungdommers besøk hos fabrikkene og arbeiderene se produksjonen av klærne våre. Dette hadde en stor påvirkning blant flere forbrukeres holdninger til de store kleskjedene-  mest kjent H&M, etter sweatshops harde kamp mot motehuset. Dette førte til et mangfoldt  av boikotting av selskapet som igjen tvang motehuset til å svare på anklagene i form av bærekraftig tiltak for å bedre sitt image. H&M har i dag etablert resirkuleringsstasjoner i sine butikker, i tillegg til omsyingsstasjoner og selger nå også bærekraftig kolleksjoner.

Påvirkningen av blant annet «swatshop» dokumentaren i tillegg til fokuset klesindustrien har fått i miljøkrisekampen har trolig en påvirkning for motehus valg om å ta seg selv i nakkeskinnet og utarbeide bærekraftige muligheter for å holde seg aktuelle og beholde markedsandelen sin.

Fast fashion

Jeg vil påstå at «Fast-Fashion» sin storhetstid er forbi og erstattet med bærekraftig og grønn mote. Fast-Fashion uttrykket kommer fra motehus med hurtigutslipp av nye trender til en lav pris for å stadig holde kundebasen og trafikk i kleshandelen. En effekt av Fast-Fashion er blitt tonnevis med tekstilavfall hvert år som har medført at klesindustrien for mange har blitt stemplet som miljøkrisens store stygge ulv. Heldigvis for jorden vår er en konsekvens av dette nye trender som «bærekraftig mote» eller «grønn garderobe».

Minimalistisk

En minimalistisk livstil har blitt trendy og er i dag svært ettertrykket. Det er blant annet bygd opp flere dokumentarserier på fenomenet «rydd opp alt rotet ditt», «trenger du alt dette» og til slutt en «hvordan leve en minimalistisk livstil» Grunnlaget for mange i denne tematikken er å bidra til en mer bærekraftig hverdag.

Second hand

For ikke så mange år siden hadde brukthandel helt andre assosiasjoner en det har i dag. Det kommer stadig nye former for brukt handel slik som mobil appen «Tise» som lar deg selge for det meste klær til andre brukere gjennom appen. Det er også dukket opp flere bruktbutikker i gågatene til Oslo samt som at både Finn og Fretex har fått et helt endret image for forbrukerne.

Bærekraftig fremtid

Som en etterfølge av fast-fashion sitt på mange måters ødelagte image prøver flere av motehusene som er kjent for dette fenomenet seg nå på en mer bærekraftig tilnærming i butikkene sine for å endre eller redde imaget sitt og beholde kundegruppene sine. Dette kan komme i form av veldedighet, bærekraftig tiltak slik som bærekraftig kolleksjoner og resirkuleringsstasjoner eller andre tiltak for å fremme sin egen posisjon som et bærekraftig selskap.

Grønn vekst i klesbransjen

Klesindustrien er i ferd med å skape grønn vekst som er en økning i økonomisk verdiskapning som gir lavere samlet miljøbelastning. Ifølge Per Espen Stoknes. Ved å velge bærekraftig løsninger for blant annet produksjon vil man i lengden spare utgifter på materialer og andre utgifter for å ivareta den hyppige produksjonen av fast-fashion.

Tenke annerledes

For å lykkes i en bedrift er man nødt til å stadig utvikle seg med samfunnet for å holde seg aktuelle. I denne miljøkrise tiden holder det ikke lenger for klesindustrien å kun holde seg aktuelle ved å følge motebilde og slippe de nyeste trendene i sine butikker, de er også nødt til å utvikle seg i riktig retning på et mer helhetlig punkt – bærekraft.

Strategitrappa for grønn vekst

Strategitrappa som er utviklet av Per Espen Stoknes tar for seg stegene en bedrift bør ta for en grønn vekst. Noen bedrifter har kommet lenger i denne en andre, eksempelvis gjør tjenestene og bedriftene som er nevnt i second hand avsnittet det veldig godt med denne strategien. Kort fortalt går den ut på:

• Første steg: Utvendig faktorer – hvordan ser bedriften ut for allmennheten?
• Hus-rengjøring: Rydde opp internt i bedriften – tiltak for å redusere, gjenbruke og resirkulere
• leverandørkrav: Velge leverandører med omhu og bruke kjøpemakten sin til å sette krav til disse.
• Driftsomlegging: Erstatte ressursbruk med informasjon – bruke teknologi i større omfang og utvikle bedre styringssystemer.
• Produktportefølje: Endre alt fra produkt-/tjenesteportefølje til «grønt», alt fra design, emballasje og bruke fornybare materialer.
• Forretningsmodell: Implementere hele trappa som en del av forretningsmodellen og med det ha tydelig fokus på bærekraft i bedriften.

Oppsummering

Fast-fashion og andre u-miljøvennlig produkter er på vei ut og bærekraftig handling begynner å ta sin markedsplass etterhvert som miljøkrisen og FNs bærekraftsmål har fått et større fokus. Dette medfører at industrier som klesindustrien må ta innblikk i sin egen forretningsmodell og implementere en grønnvekst plan for å forbedre imaget sitt og sikre kundebasen sin. Kjedereaksjonen av implementering av bærekraftige muligheter vil kunne skape økonomisk gevinst for bedriftene i lengden samt bærekraftig resultater som vil kunne hjelpe på verdensbasis, og forhåpentligvis fornøyde forbrukere som kan handle med en mindre dose dårlig samvittighet. 

Om du ønsker mer informasjon om strategitrappen kan du se videoen:

https://videos.bi.no/secret/57459649/0445d3b02eff4317436134d82d2dcc69

– Amalie