Amalie D. Bugsett

En blogg om digital markedsføring

Home » Barrierer ved klimakommunikasjon

Barrierer ved klimakommunikasjon

Forsker Per Espen Stoknes har ifølge Forskning.no brukt år på å finne uthva det er som får oss til å ikke foreta oss mer for å prøve å redde kloden vår. I denne forskningen kom han frem til de fem barrierene som både sammen og hver for seg bidrar til å svekke viktigheten av denne problematikken.

Foto: Ante Hamersmit

I mine tidligere innlegg har jeg legt frem viktigheten av bærekraftig handling og produksjon, både fra kundens perspektiv og fra selskapets perspektiv. Likevel vil jeg gjerne gjøre det klart at FNS bærekraft mål og kampen om en mer bærekraftig hverdag og verden ikke er en dans på roser. Stoknes fem barrierer er med på å forme folks forhold til disse barrierene og igjen hvor viktig disse er for oss. For selv om vi har tatt store skritt for å forbedre mat og kleskast problemene her til lands, er det likevel flere andre bærekraftproblemer og bærekraftmål vi bør ha en høyere forståelse for som også skal løses. I dette innlegget vil jeg gå igjennom disse barrierene for å få et større innblikk i hvorfor vi glemmer bort viktigheten av bærekraftmålene.

Barriere 1: Oppleves for langt unna

Stoknes forteller at en av grunnene til at vi ikke forstår eller vil forholde oss til klimaendringene er at de oppleves for langt unna. Han påpeker at vi ikke kan se isfjellene smelte og at miljøkatastrofene skjer langt unna oss som fører til ansvarsfraskrivelse i form av bærekraftige valg og handlinger.

en mulig løsning for å svekke denne barrieren er skape et sosialt nettverk for å fremme de bærekraftige mulighetene og realiteten av klimakrisen. Dette vil medføre en følelse av nærhet ettersom samværet på det sosiale nettverket vil skape et felleskap som igjen vil endre holdningene til miljøkrisene som skjer langt unna og svekke barriere 1.

Foto: Taneli Lahtinen

Barriere 2: Dommedag varsler

Tematikken rundt miljøkrisen er ofte negativt ladet med skrekkscenarier om en dommedag vi ikke kan komme oss unna. Dette kan utgjør at vi unngår og skygger unna hele tematikken fordi det hele det hele fremstår får håpløst til å forholde oss til. Som Stoknes sier «Vi blir immune mo katastrofevarslene».

En løsning for å svekke denne barrieren kan være så enkel som å ramme inn miljøkrisen med håp og godtro om en løsning. Dette kan komme i form av mediekampanjer og hverdagslige trinn vi kan ta for å bidra til en mer bærekraftig fremtid. Ved å unngå – eller iallfall svekke uttrykkene om at det for sent å endre noe. Ved å bruke positive rammer for hva vi kan gjøre for endring vil det miste helsefaktoren og vi kan begynne å ta hardere tak.

Barriere 3: Kognitiv dissonans 

Jeg kan vel trygt påstå at vi alle har kjennskap til klimakrisen? Denne barrieren går ut på nettopp dette, konflikten mellom hva vi gjør og hva vi vet. For dersom vi gjør noe vi vet vi ikke burde, opplever vi ofte et ubehag. Knyttet opp mot klima og bærekraft kan dette gå ut på å fly, spise kjøtt, handle hos fast-fashion kjeder og kaste mat og klær. For å unngå skyldfølelse ender dette ofte iblant annet ansvarsfraskrivelse og uskyldiggjøring.

For å svekke den tredje barrieren bør man fremheve enkle handlinger og grep i hverdagen som er med på å forme en mer bærekraftig hverdag. Ved å forenkle grepene vi kan ta i hverdagen vil det virke mer muliggjørende og oppmuntrende vil det ikke lenger føles like overvelde så det blir lettere å forholde seg til det.

Foto: Markus Spiske

 

Barriere 4: Fornektelse

Dersom den kognitive dissonansen går forlangt kommer vi til fornektelse. Dette kan skje om nyhetsbilde til den globale oppbevaringen og klimakrisen blir for mye for oss. Vi avskriver oss både frykt og ansvar ved å fornekte at krisen i det hele tatt er ekte. Dette er en form for selvforsvar og ikke en effekt av for lite kunnskap eller informasjon om temaet.

En løsning på dette er igjen en oppmuntrende ramme rundt problemet. Ved å endre fokus fra globale naturkatastrofer og en ødelagt fremtid eller dommedag over til forskere med nye løsninger eller skritt vi tar mot en lysere fremtid kan vi unngå fornektelsen som ellers kan oppstå.

Barriere 5: Identitet

Som Stoknes sa «Vi filtrerer nyheter gjennom vår profesjonelle og kulturelle identitet.». Vi filtrer og ser etter informasjon og nyheter som fremmer våre eksisterende meninger og verdier. Å ta imot informasjon som svekker vår egen identitet kan være vanskelig, det er derfor vanskelig for mange å ta for seg miljøkrisen som står over oss i frykt om at den skal svekke egen identitet.

Klimakrisen kan virke for fremmed og stor med kriser som Antarktis som smelter, dette er ikke noe vi som enkeltpersoner kan ta for oss. Vi blir derfor nødt til å forstørre bilde slik at vi kan få et innblikk i hva vi som enkeltpersoner, bedrifter og byer kan gjøre for å bidra til en bærekraftig hverdag.

Foto: Markus Spiske

Oppsummering

Vi må se annerledes på hvordan vi forholder oss til klimakrisen og hvordan vi markedsfører den. Ved å unngå at disse barrierene skal fraskrive fokuset av den reale miljøkrisen vil vi kunne holde fokus og kollektivt være med på å skape en bærekraftig hverdag. Klimakommunikasjonen i dag er alt for fjern og negativt ladet, dette fremmer ikke motivasjon eller håp om en lysere og bærekraftig fremtid.

Om du ønsker mer informasjon om disse barrierene kan du se denne videoen:

Name of author

Name: Amaliebugsett

2 Replies to “Barrierer ved klimakommunikasjon”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *