Norges bidrag til FNs bærekraftmål

FN lanserte i 2015 sine 17 globale bærekraftmål for å «utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030» (sitat – FN). Disse målene henger tett sammen med hverandre, men spiller i ulik grad inn for forskjellige organisasjoner. Dette medfører igjen at bedrifter og organisasjoner endrer politikk og handlingsmønstre innad i selskapet for å kunne møte de aktuelle målene, og med det bidra til en positiv endring for å nå de felles globale målene innen 2030.

De 17 globale bærekraftmålene har til sammen 169 delmål, som skal nåes på verdensbasis innen 2030, for at FNs overordnete mål for fattigdom, ulikhet og klimaendringer skal nåes. Dette gjelder for alle land, allikevel har de ulike landene forskjellig mål som hovedfokus ettersom bærekraftmålene har en forskjellig grad av relevans ut ifra landenes ståsted. Jeg skal videre i dette innlegget ta for meg Norges handlinger for de aktuelle bærekraftmålene vi står ovenfor nasjonalt.

Norges handlingsplan

Våren 2020 ble det klart at Norge skulle lage en nasjonal handlingsplan for målene, for at Norge også kan bidra så godt vi kan for å nå de globale målene. Dette vil fungere som et samarbeid mellom kommuner, politikk og organisasjoner. Norge er allerede bærekraftig innstilt med flere mennesker og organisasjoner som jobber målrettet mot et mer bærekraftig samfunn. Likevel er det noen punkter vi kan forbedre oss på når det kommer til FNs bærekraftmål. Mest aktuelt er mål nummer 12, om ansvarlig forbruk og produksjon, og nummer 13, om å stoppe klimaendringene. Dette skylder både mye matsvinn og fast-fashion. Det er allerede startet flere selskaper som har som utgangspunkt å forbedre disse problemene, jeg skal nå gå nærme inn på disse.

too good to go

En stor favoritt for bærekraft-entusiaster er en appen som heter «too good to go». På hjemmesiden beskriver de tanken bak appen med «Vi drømmer om en verden uten matsvinn, og jobber hver dag for at drømmen skal gå i oppfyllelse.» (sitat – to good to go)  bedriftsplanen til «Too good to go» går direkte inn på det tolvte målet til FN om ansvarlig forbruk og produksjon. I følge to good to go sin egen hjemmeside blir hele 1 av 3 av matproduksjonen i dag kastet. Dette vil denne tjenesten hjelpe til å forbygge i form av tilbud på mat som ellers ville blitt kastet fra ulike forretninger. For en mer bærekraftig fremtid er det essensielt at dette problemet dekkes globalt og med tiltak slik som «to good to go» med bidrar fra flere restauranter og andre matsalgsteder bidrar de som leverandører og vi som kunder direkte til å dekke bærekraftmål nummer 12.

Tallerken

Det er gjort en studie på tallerkenstørrelser på hoteller som har medført i at flere hotell har byttet ut de 24-centimeter tallerkener med 21-centimeter tallerkener, dette har utgjort en nedfall på 20% matsvinn fra hotellene ifølge hotecanytt. Dette er også et direkte samarbeid mellom forbrukerne og bedriftene for å dekke matsvinnen i hotellbransjen som igjen dekker bærekraftmål nummer 12.

Klesbransjen

Miljøvern og bærekraftig handel blir mer aktuelt for hver dag og flere får øyne opp for viktigheten av miljøvennlig handling. Miljømerking av produkter slik som «svanemerke» er blitt mer ettertrykket ettersom miljøprofilen og imaget til et selskap og produkter har blitt viktigere. Jeg vil anta at både dagens fokus på bærekraftig mote og viktigheten av dette er med på å påvirke bedrifters endringer for å møte FNs bærekraftmål.

Fokuset klesindustrien har fått på grunn av den enorme påvirkningen den har på miljøet har medført et mye større engasjement og økt kunnskap rundt temaet, som igjen har medført en store endringer i hvordan vi handler. Dette tema vil jeg gå nærmere inn på i et senere innlegg, men jeg vil også nevne her at flere tjenester og slik som «tise» og influencere som Jenny Skavlan bidrar til at klesindustrien også reduserer klessvinn og miljøskaden dette medfører. 

Vegan – Vegetar – Flexitarian

Flere og flere privatpersoner velger også omstille kostholdet sitt for bærekraftige årsaker i stedet for de tidligere kun dyrevelferdene årsakene. Dette kan variere i et strengt kosthold helt uten kjøtt eller et kosthold med mindre kjøtt. Andre ting som nøkkelmerket produkter og grønt punkt produkter kan sammen bidra til mer bærekraftig matvaner, som igjen støtter opp mot bærekraft mål nummer 12. Dette er gjort mulig gjennom gode vegetar/vegan muligheter i butikker, merking av bærekraftige produkter og kunder som er villige til å bytte ut sine vaner for en mer bærekraftig livsstil.

Alle de bærekraftige mulighetene som jeg har nevnt i dette innlegget har fungert – slik som alle andre bedrifter, fordi kunder er villige til å ta i bruk tjenestene og kjøpe produktene. Det er derfor essensielt å ha et informert og engasjert samfunn når vi ønsker å oppnå mål slik som bærekraftmålene til FN for at tiltakene skal bli tatt i bruk slik at endringen kan skje.

Markedsføring

For å skape engasjement og kunnskap om viktigheten rundt bærekraftmålene og forskjellig organisasjoner i Norges tiltak for å møte målene er det viktig å ha dette på læringsplanen slik som jeg har gjennom Høyskolen Kristiania, samt som gjennom markedsføring for dekke allmenn behovet av kunnskapen.

Vi er nødt til å fortelle kundene til de forskjellige organisasjonene og bedriftene om problemet og de tiltakene vi gjør for å løse problemet. Ved å markedsføre på denne måten kan man også oppnå tillit ettersom man er tydelig på at det eksisterer et problem og at dette ikke er noe som skjules for kundene.

Konklusjon

Jeg har i dette innlegget sett nærmere på FNs bærekraftmål og særlig hvordan matindustrien er påvirket av dem og igjen hvilke tiltak som er gjort både blant organisasjoner/bedrifter men også blant kunder og privatpersoner. De bærekraftige målene til FN krever et godt samarbeid mellom nettopp disse partene som gjør det nødvendig å markedsføre problematikken og tiltakene til kundene slik at dette skal kunne fungere.

– Amalie